The lady of no fear

På fredag, 15. juni, var klassen på Bergen kino for å se dokumentaren "The lady of no fear" om  demokratiforkjemperen Aung San Suu Kyi. Hun har helt siden hun var ung kjempet for friheten i landet sitt Burma, eller Myanmar. Hennes far var med å kjempe for frigjørelse fra England etter kolonitiden. Han var en spesiell mann, med en spesiell evne til å tale for folket. Han var den eneste som klarte å samle alle de ulike gruppene i landet. Han ble desverre drept rett før friheten var et faktum. Etter noen år kuppet en militær leder landet, og det ble på nytt innført diktatur med undertrykkelse, urettferdig fengsling osv.

I dag ser det ut til at diktaturet som har vart i mange mange år er på vei til å myknes opp. Dette er mye takket være Suu Kyi sitt arbeid. Hun har bl.a. sittet over ti år i husarrest fordi hun har kjempet for demokratiet. Dette er mye av grunnen til at hun har fått bl.a. Nobels fredspris og Raftoprisen. Nå er hun sluppet fri, og har nettopp besøkt Norge - og Bergen! :-) Hun har ofret hele sitt privatliv og familie for landet sitt. Dette handlet filmen i hovedsak om. En strek og trist historie - fylt med mye håp.

Jeg synes filmen var god, men litt kjedelig. Synes i utgangspunktet historien om landet og om henne er veldig spennende, men filmen gjorde den mye mindre interessant for å være ærlig. Mange av klippene var dårlige(kvalitet) og gikk i mye av det samme.

Kilde: Brukte det jeg husket selv.
Bilde: http://www.flickr.com/photos/network355/4920214522/

George Clooney + DnB = oppmersomhet

De siste ukene har vi jobbet mye med temaet "reklame". Hvordan påvirker de oss? Hva er knepene de bruker for å "lure" oss til å kjøpe produkter eller følge holdningskampanjer?

Den siste tiden har du kanskje sett DnBs reklame med skuespilleren George Clooney? Hvis ikke, kan du se den her. En typisk normal norsk kvinne våkner på et hotellrom med en enorm giftering på fingeren. Hun er tydelig forvirret og overrasket. På bordet ved siden av henne ligge en haug med bilder av henne i brudekjole, og en mann med maske - som hun tydelig har giftet seg med. Hun husker ikke noe og aner ikke hvem det er fordi hun kvelden før var ekstremt beruset.

En mann dukker opp bak henne, og det viser seg å være selveste George Clooney. Han opptrer helt rolig og normalt, og foreslår at de skal flytte til et hus i Lillestrøm - han har rett og slett bestemt seg for å tilbringe resten av livet med denne norske kvinnen. Reklamen avsluttes med teksten:
Noen har flaks her i livet. For alle oss andre kan det være lurt å spare litt. 


Det som tiltrekker den plutselige oppmerksomheten i denne reklamen er så klart George Clooney. Han er en verdenskjent skuespiller, som har fans i den yngre og eldre garde. Folk blir med et interessert, og reklamen kan nærmest forbindes med en film. Hensikten med selve reklamen er å overtale folk til å spare penger - helst i Den norske Bank.

Reklamen spiller på følelser og drømmer. Kvinnen i reklamefilmen kunne vært hvem som helst - kanskje til og med deg! Og du ville vel våknet opp ved George Clooney om du kunne? Men samtidig fører den siste delen av reklamen til at du føler det angår deg, en helt normal nordmann.

Jeg synes dette er en god reklame fordi den inneholder mye humor. Personlig synes jeg det er et viktig punkt i en reklame. Det gjør at jeg husker den, og gjerne snakker om den med andre. Den følger også AIDA prinsippet.
A- attention. Geroge Clooney fanger oppmersomheten din.
I- interest. Hvorfor er denne kjendisen med i reklamen?
D- desire. Vi ønsker at våre drømmmer skal gå i oppfyllelse, og leve som kvinnnen i filmen. Kanskje dette vil skje om vi sparer litt penger?
A- action. Den siste teksten gjør at du føler dette angår deg. Det fører til handling.

Kilder:
http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=C_8TGTKdrlY

Bilde:
http://www.flickr.com/photos/stephenmasker/5091822955/

Hendelser ved vann

I en periode har vi lest en selvvalgt nordisk roman i norskfaget. Jeg valgte, på anbefaling av både bibliotekaren og læreren min, Hendelser ved vann. Den er skrevet av svenske Kerstin Ekman og ble utgitt i 1993(norsk 1996). Romanen har bl.a. fått prisen Nordisk råds litteraturpris.

Annie Raft våkner en natt av en motorlyd utenfor huset sitt. Hun ser ut, og får øye på datteren sin, som blir kjørt hjem av kjæresten sin. Annie får sjokk – hun kjenner med ett igjen mannen datteren er sammen med. Det er mannen hun så på åstedet for 18 år siden. Åstedet hvor to mennesker ble brutalt knivstukket og drept.  Fortiden vender tilbake, og dette fører oss tilbake i tid til den forferdelige hendelsen - ved et vann.

Annie er på vei til kjæresten sin Dan, sammen med datteren sin på 5-6 år. De skal flytte sammen til et kollektiv på en setervoll oppe i fjellsiden, i nærheten av en liten by nord i Sverige, på grensen til Norge.  På veien opp dit snubler Annie over et dobbeltdrap.Hun ser en ung gutt i nærheten av åstedet, men finner aldri ut hvem det var. Dette viser seg da å være gutten som nå er blitt voksen, og er sammen med datteren hennes.

Drapet har satt arr i mange av innbyggerne i det lille bygdesamfunnet. Flere enn bare Annie. Det skal også vise seg at det er flere som har holdt hemmeligheter fra den kvelden. Kanskje er det duket for flere hendelser ved vann? 

Jeg synes boken var veldig god. Det er en kriminalroman, men inneholder mye mer enn bare det. Derfor synes jeg det er vanskelig å plassere den under en spesiell sjanger. Den inneholder mye tanker og psykiske sider. Jeg personlig liker å lese om menneskers psyke - på godt og vondt. Det gjør for min del at jeg blir interessert på ulike plan, og ikke bare de groteske sidene ved et mord. Hva er det som gjør at mennesker i utgangspunktet kan gjøre noe slikt? Må de være psykotiske? Den tar også opp det å være ensom som ung, voksen, gammel... Det kan være positivt og negativt, kan det ikke? 

Romanen inneholder mange vakre naturskildringer. For min del ble det kanskje noe i overkant, men samtidig gjør det jo at jeg danner meg et bilde av hvordan alt ser ut. Den kommenterer også samfunnet vi lever i. Er det nødvendigvis best å leve i byen? Er det ikke viktig å bevare skog og mark til fiske, turområder osv.? Det synes hvert fall jeg, og det gjorde at jeg kunne engasjere meg når jeg leste om dette. Det ble også dannet et bilde av situasjonen når en bygd sliter med fraflyttelse. Dette er noe vi kan se oss igjen i, ettersom urbaniseringen er sterke enn noen sinne. Hvordan kan vi forhindre dette? Bør vi i det hele tatt prøve å stoppe det? Tankene er mange.

Boken er veldig godt skrevet, og det er mange tråder som skal kobles sammen. Dette var for meg ganske krevende, og jeg sitter igjen med ganske mange spørsmål. Boken krever konsentrasjon og evnen til å kunne forstå litt mer utover det som er skrevet svart på hvitt. Den krever litt av leseren. Jeg personlig ville nok ikke tatt med denne boken på ferie for å slappe av, men den er virkelig verdt å lese om man liker de litt dypere bøkene - og har litt tid. Vi hadde en tidsfrist, og det var ikke mulig for meg å lese deler av boken flere ganger for å forstå bedre. Dette skulle jeg ønske jeg hadde muligheten til.

Til sist kan jeg oppsummere med at det er en velskrevet bok, og den inneholder mange gode tema og budskap. Den er krevende å lese, men om man setter seg ned med denne boken vil jeg påstå at de fleste sitter ovenfor en fornøyelse. Om man er villige til å gi litt, får en mye tilbake av denne romanen.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Kerstin_Ekman 16.04.12

Bilder: 

http://www.flickr.com/photos/galya/740023250/ 16.04.12
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Alone_Matheson.jpg?uselang=nb 16.04.12

Dårleg inneklima i skulen

Laurdag 7.januar 2012 skreiv www.Framtida.no  ein artikkel om inneklima på ungdomsskulane i Noreg. 2011 strauk 37 kommunar på inneklima i skulen.  Dårleg luft,fuktskader, mygl, sopp og rotskade har fått Arbeidstilsynet til å setje foten ned på fleire skular.

Dei stramme budsjetta gjer at til dømes Vartdal skule i Ørstad kommune har hatt oppussing på sakslista i 15 år.

– Når vi hadde timar i gymsalen måtte vi krysse skuleplassen og parkeringa for å kunne nytte garderoben i symjehallen, fordi delar gymsalen har vore stengt. Slik har det vore dei åtte åra eg har gått her, fortel elevrådsleiar Elias Vartdal (15).

No har endeleg skulen fått moglegheit til å rive og forbetre skulen, men elevane må framleis lide under oppussinga.

– Det er sjølvsagt på tide og bra, men det er for augeblikket trongt om plassen. Sløydrommet har blitt til lærarrom og klassa mi brukar naturfagrommet som klasserom, i tillegg brukar vi biblioteket, fortel Vartdal.

Eg meiner det er heilt uhaldbart at elevar og lærarar skal gå på ein skule i åtte år kor klimaet er ekstremt dårleg. Det er øydeleggjande for både kropp og sjel. Det skal ikkje vere slik at ein verte tvungen til å vere på ein plass som ikkje er bra for ein? Vi lever i verdas rikaste land, og likevel har vi ikkje pengar til dette? Heldigvis har Arbeidstilsynet no tatt grep.

Eg fann denne artikkelen god fordi eg sjølv har gått på ein ungdomsskule kor vi hadde mykje problem med dårleg luft. Då oppussinga endeleg starta levde vi i brakker og støv i mange månader. Det er ikkje haldbart det heller?

Det er tydeleg at skuler i Noreg treng fornying, men elevar og lærarar skal under denne perioden også ha det bra meiner eg. Vi skal ikkje kunne tegne på bakken i vestibylen fordi det ligg et lag av støv der?

Kilder:
http://framtida.no/articles/37-kommunar-strauk-pa-inneklima 10.01.2012

Bloggerfeil?

I 2009/2010 skrev den tidligere bloggeren Kamilla Systaddal innlegget "Bloggarfeil".  Hun skrev her hva som virkelig kan ødelegge en blogg for hennes del. Hva som irriterer henne og gjør at hun umiddelbart navigerer bort fra siden.

Kamilla skriver på nynorsk, og en av sakene hun kommenterer er hvor dumt det blir når bloggere slår om fra sitt eget skriftmål på bloggen. F.eks. fra nynorsk til bokmål. Hun hevder mange gjør dette for å bli mer populær og få flere lesere. Ja, dette kan selvfølgelig være tilfellet. Men er det ikke slik at mange heller ville lest en bokmål- enn en nynorskblogg? Bokmål er jo tross alt den mest utbredte skriftformen i Norge. Jeg er helt enig i at man skal være stolt om man  er nynorsk, men det må da være lov å forandre skriftmål til fordel for dine lesere? Man kan likevel formidle det samme budskapet?

I tillegg skriver Kamilla om det faktum at mange kommenterer sin egen blogg for å fremstå mer populær pga. de mange kommentarene på innleggene. Jeg synes også dette er unødvendig, men det er jo i tillegg ekstremt lett å gjennomskue? Og jeg - som bloggleser - bryr meg svært lite om kommentarene i forhold til hva innleggene faktisk inneholder. Om en blogg har 2 eller 200 kommentarer på et innlegg burde være irrelevant.

Jeg er derimot helt enig i at bloggere som bruker msn-smileys på bloggen ødelegger i står grad for seg selv. For min del gir det i stor grad inntrykk av at det er en veldig useriøs blogg, og det gir meg ikke stor lyst til å lese videre. Den blir i for stor grad "fjortiss"-preget.

Det blir også kommentert på det faktum at mange bloggere har en slags dobbeltmoral, hvor de kritiserer noe, men samtidig gjør det samme selv. Å "stjele" en idé fra noen andre, men samtidig skrive på bloggen at man misliker når folk kopierer hverandre er kanskje å leve med en dobbeltmoral i forhold til bloggen, men likevel. Hvor mange rosablogger lager vel ikke sminkevideoer og legger ut "outfits" ? I slike tilfeller mener jeg at det blir for drøyt å si at man har dobbeltmoral. Men spesifikke ideer som tas i bruk uten å referere er noe jeg mener folk kan ligge unna.

Kamilla skriver godt, og jeg er enig i mange av argumentene hun kommer med. Men jeg synes hun overdriver i noen grad. Jeg kan fint lese en blogg, uten å reagere på at de tror de er Gossip Girl, og skriver xoxo på slutten av innleggene sine. Dette er noe som preger bloggen i liten grad, og jeg mener hovedinnholdet er mye viktigere. Folk som legger inn mange innlegg i løpet av en dag kan fort bli kjedelig, men det finnes da ulike måter å blogge på? Alle trenger ikke skrive 1-2 lange innlegg i løpet av en dag? Man kan skrive litt da og litt nå, og sammen kan det kanskje bli bra. Men det er nok  mer utfordrende å få dette til å bli god blogging!

Kristin

Første bloggoppgave

Vi har i oppgave å reflektere rundt noen spørsmål når det kommer til blogging: 


Hvorfor tror du akkurat blogg sjangeren har spredd sånn om seg? 
Internett er noe alle bruker i dag - om du er ung, voksen og kanskje til og med gammel. Jeg tror blogging har blitt så populært fordi det angår så mange ulike aldersgrupper og sjangre. Rosablogger, interiørblogger, oppskriftsblogger og selvfølgelig fagblogger. Noe til en hver smak! Det er lett og navigere seg til - og koster ingen ting. (i motsetning til aviser, bøker og magasiner) Man kan skrive seriøse eller humoristiske innlegg, alt etter hva man selv ønsker. 


Innlegg med bilder og videoer kan i tillegg oppdateres ofte, og man kan bruke bloggen til å dele opplevelser, kunnskaper eller kreative ting - igjen, alt etter hva man selv ønsker.

 På Blogglisten.no kan du se en oversikt over de 100 mest leste bloggene i Norge. Finn én du liker spesielt godt, både når det gjelder innhold og utforming. Hvorfor appellerer denne til deg?
Jeg liker spesielt www.ulrikkelund.com. Har vært inne på den mange ganger før, he he. Hvorfor jeg liker den spesielt godt er vel fordi jeg mener hun har en veldig kul stil og kan hente mye inspirasjon derfra. Liker at hun tør å skille seg litt ut! Men når det er sagt er jeg vel egentlig ikke en typisk jente som er over gjennomsnittet interessert i mote og klær, men synes likevel det er gøy å lese og se bilder. Hun har jo så og si bilder i alle innleggene sine, og det synes jeg er veldig bra. Gjør at det blir mye "lettere" å lese. 


Synes i tillegg at hun har veldig fin utforming på bloggen. Den er enkel og har god oversikt. Personlig liker jeg ikke så veldig godt når bloggene er alt for "fulle" og rotete.


Hva ville du blogget om hvis du skulle hatt din egen personlige blogg? Hvis du allerede har en, fortell om denne.
Jeg har ingen blogg fra før, og tror heller ikke jeg kommer til å få en egen "personlig blogg". Men om jeg hadde hatt det, ville jeg nok blogget om hverdagslige saker og ting. (uten at det hadde vært en typisk rosablogg) Men saker som interesserer meg og som jeg finner engasjerende!