16. apr. 2012

Hendelser ved vann

I en periode har vi lest en selvvalgt nordisk roman i norskfaget. Jeg valgte, på anbefaling av både bibliotekaren og læreren min, Hendelser ved vann. Den er skrevet av svenske Kerstin Ekman og ble utgitt i 1993(norsk 1996). Romanen har bl.a. fått prisen Nordisk råds litteraturpris.


Annie Raft våkner en natt av en motorlyd utenfor huset sitt. Hun ser ut, og får øye på datteren sin, som blir kjørt hjem av kjæresten sin. Annie får sjokk – hun kjenner med ett igjen mannen datteren er sammen med. Det er mannen hun så på åstedet for 18 år siden. Åstedet hvor to mennesker ble brutalt knivstukket og drept.  Fortiden vender tilbake, og dette fører oss tilbake i tid til den forferdelige hendelsen - ved et vann.

Annie er på vei til kjæresten sin Dan, sammen med datteren sin på 5-6 år. De skal flytte sammen til et kollektiv på en setervoll oppe i fjellsiden, i nærheten av en liten by nord i Sverige, på grensen til Norge.  På veien opp dit snubler Annie over et dobbeltdrap.Hun ser en ung gutt i nærheten av åstedet, men finner aldri ut hvem det var. Dette viser seg da å være gutten som nå er blitt voksen, og er sammen med datteren hennes.

Drapet har satt arr i mange av innbyggerne i det lille bygdesamfunnet. Flere enn bare Annie. Det skal også vise seg at det er flere som har holdt hemmeligheter fra den kvelden. Kanskje er det duket for flere hendelser ved vann? 

Jeg synes boken var veldig god. Det er en kriminalroman, men inneholder mye mer enn bare det. Derfor synes jeg det er vanskelig å plassere den under en spesiell sjanger. Den inneholder mye tanker og psykiske sider. Jeg personlig liker å lese om menneskers psyke - på godt og vondt. Det gjør for min del at jeg blir interessert på ulike plan, og ikke bare de groteske sidene ved et mord. Hva er det som gjør at mennesker i utgangspunktet kan gjøre noe slikt?  de være psykotiske? Den tar også opp det å være ensom som ung, voksen, gammel... Det kan være positivt og negativt, kan det ikke? 

Romanen inneholder mange vakre naturskildringer. For min del ble det kanskje noe i overkant, men samtidig gjør det jo at jeg danner meg et bilde av hvordan alt ser ut. Den kommenterer også samfunnet vi lever i. Er det nødvendigvis best å leve i byen? Er det ikke viktig å bevare skog og mark til fiske, turområder osv.? Det synes hvert fall jeg, og det gjorde at jeg kunne engasjere meg når jeg leste om dette. Det ble også dannet et bilde av situasjonen når en bygd sliter med fraflyttelse. Dette er noe vi kan se oss igjen i, ettersom urbaniseringen er sterke enn noen sinne. Hvordan kan vi forhindre dette? Bør vi i det hele tatt prøve å stoppe det? Tankene er mange.

Boken er veldig godt skrevet, og det er mange tråder som skal kobles sammen. Dette var for meg ganske krevende, og jeg sitter igjen med ganske mange spørsmål. Boken krever konsentrasjon og evnen til å kunne forstå litt mer utover det som er skrevet svart på hvitt. Den krever litt av leseren. Jeg personlig ville nok ikke tatt med denne boken på ferie for å slappe av, men den er virkelig verdt å lese om man liker de litt dypere bøkene - og har litt tid. Vi hadde en tidsfrist, og det var ikke mulig for meg å lese deler av boken flere ganger for å forstå bedre. Dette skulle jeg ønske jeg hadde muligheten til.

Til sist kan jeg oppsummere med at det er en velskrevet bok, og den inneholder mange gode tema og budskap. Den er krevende å lese, men om man setter seg ned med denne boken vil jeg påstå at de fleste sitter ovenfor en fornøyelse. Om man er villige til å gi litt, får en mye tilbake av denne romanen.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Kerstin_Ekman 16.04.12

Bilder: 
http://www.flickr.com/photos/galya/740023250/ 16.04.12
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Alone_Matheson.jpg?uselang=nb 16.04.12